Bokmålsordboka
bedugget, bedugga
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
bedugga | bedugga | bedugga | bedugga |
bedugget | bedugget | beduggede | beduggede |
beduggete | beduggete |
Uttale
bedugˊgetOpphav
av foreldet bedugge ‘dekke med dugg’Betydning og bruk
lettere beruset
Eksempel
- beduggede nittenåringer på nachspiel