Bokmålsordboka
rikle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rikle | rikler | rikla | har rikla | rikl!rikle! |
| riklet | har riklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rikla + substantiv | rikla + substantiv | den/det rikla + substantiv | rikla + substantiv | riklende |
| riklet + substantiv | riklet + substantiv | den/det riklede + substantiv | riklede + substantiv | |
| den/det riklete + substantiv | riklete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- rikle med dørklinken
- være ustø, rugge på seg;sitte løst, slarke
Eksempel
- øksa rikler i skaftet