Bokmålsordboka
riking
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en riking | rikingen | rikinger | rikingene |
Betydning og bruk
rik person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en riking | rikingen | rikinger | rikingene |