Bokmålsordboka
rettighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettighet | rettigheten | rettigheter | rettighetene |
| hunkjønn | ei/en rettighet | rettigheta | ||
Opphav
etter lavtyskBetydning og bruk
rettmessig eller lovlig krav;
frihet, privilegium
Eksempel
- politiske rettigheter;
- økonomiske rettigheter