Bokmålsordboka
bedra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bedra | bedrar | bedrobedrog | har bedradd | bedra! |
| har bedratt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bedradd + substantiv | bedradd + substantiv | den/det bedradde + substantiv | bedradde + substantiv | bedragende |
| bedratt + substantiv | bedratt + substantiv | den/det bedratte + substantiv | bedratte + substantiv | |
Uttale
bedraˊOpphav
gjennom dansk bedrage; fra lavtysk bedregenBetydning og bruk
Eksempel
- han bedrog meg for flere tusen kroner
- være utro mot
Eksempel
- bedra ektefellen sin
- gi falskt inntrykk
Eksempel
- sansene mine bedrar meg
Faste uttrykk
- skinnet bedrardet ytre kan gi galt inntrykk
- verden vil bedrasmenneskene er godtroende og lette å narre