Bokmålsordboka
retrett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en retrett | retretten | retretter | retrettene |
Opphav
fra fransk; av latin retrahere ‘trekke tilbake’Betydning og bruk
det å trekke seg tilbake;
Eksempel
- gjøre retrett;
- bli tvunget til retrett;
- være på retrett
Faste uttrykk
- slå retrettendre mening