Bokmålsordboka
renonsere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å renonsere | renonserer | renonserte | har renonsert | renonser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| renonsert + substantiv | renonsert + substantiv | den/det renonserte + substantiv | renonserte + substantiv | renonserende |
Opphav
fra fransk; av latin renuntiare ‘bringe tilbake en melding’Betydning og bruk
gi avkall på;
frasi seg;
gi opp
Eksempel
- renonsere på sikkerheten;
- de renonserte på lønnskravene