Bokmålsordboka
remontere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å remontere | remonterer | remonterte | har remontert | remonter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| remontert + substantiv | remontert + substantiv | den/det remonterte + substantiv | remonterte + substantiv | remonterende |
Opphav
fra fransk ‘utruste på nytt’Betydning og bruk
- blomstre utover normal tid;blomstre på nytt
Eksempel
- jordbærsorter som remonterer og produserer bær hele sesongen
- brukt som adjektiv:
- remonterende roser
- montere på ny
Eksempel
- demontere og remontere trebygninger
- om eldre forhold: skaffe hester til krigsbruk