Bokmålsordboka
rektor
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rektor | rektoren | rektorer | rektorene |
Uttale
rekˊtor, i flertall rekˊtorer; rektoˊrerOpphav
fra latin ‘styrer’; av regere jamfør regjereBetydning og bruk
leder av skole, universitet eller høgskole