Bokmålsordboka
rekke 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekke | rekker | rakte | har rakt | rekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rakt + substantiv | rakt + substantiv | den/det rakte + substantiv | rakte + substantiv | rekkende |
Opphav
norrønt rekjaBetydning og bruk
- strekke (fram, opp, ut)
Eksempel
- rekke opp hånden;
- rekke tunge
Eksempel
- rekk meg fatet!