Bokmålsordboka
reit 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en reit | reiten | reiter | reitene |
hunkjønn | ei/en reit | reita |
Opphav
norrønt reitrBetydning og bruk
fure (1, 1) i åker