Bokmålsordboka
rein 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rein | reinen | reiner | reinene |
| hunkjønn | ei/en rein | reina | ||
Opphav
norrønt rein(a)Betydning og bruk
- gressgrodd strimmel eller gressbakke i kanten av en åker
- langstrakt voll av jord eller grus