Bokmålsordboka
redundans
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en redundans | redundansen | redundanser | redundansene |
Opphav
fra latin, opprinnelig ‘sløsing (med ord)’Betydning og bruk
uttrykksform som gir flere opplysninger om innholdet enn en trenger for å oppfatte det;
overflod av informasjon