Bokmålsordboka
reagere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reagere | reagerer | reagerte | har reagert | reager! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reagert + substantiv | reagert + substantiv | den/det reagerte + substantiv | reagerte + substantiv | reagerende |
Opphav
av latin reagere ‘virke tilbake’Betydning og bruk
- handle eller forandre seg på en bestemt måte som følge av påvirkning
Eksempel
- reagere på en oppfordring;
- reagere positivt
- bli påvirket eller påvirke
Eksempel
- viseren reagerte da strømmen ble satt på;
- klor reagerer med de fleste metaller
- få reaksjon (4)
Eksempel
- reagere allergisk