Bokmålsordboka
re 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en re | reen | reer | reene |
Opphav
fra italiensk; jamfør do (1Betydning og bruk
durskalaens andre tone
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en re | reen | reer | reene |