Bokmålsordboka
rar
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
rar | rart | rare | rare |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
rarere | rarest | rareste |
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
- rare fakter;
- en rar fyr;
- dette var rart;
- jeg føler meg så rar i hodet
- brukt som adverb:
- han snakker så rart;
- dette ser rart ut
Faste uttrykk
- det er rart med detbrukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
- én øl ble til to, det er rart med det;
- det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
- ikke rarikke god;
dårlig- han fikk ikke rare hjelpen;
- det er ikke rare greiene
- mye rartmye forskjellig
- han kan mye rart;
- på loftet har vi mye rart