Bokmålsordboka
rage 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rage | rager | raga | har raga | rag! |
| raget | har raget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| raga + substantiv | raga + substantiv | den/det raga + substantiv | raga + substantiv | ragende |
| raget + substantiv | raget + substantiv | den/det ragede + substantiv | ragede + substantiv | |
| den/det ragete + substantiv | ragete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- stikke opp, heve seg;reise seg
Eksempel
- tårnet raget i været
- i overført betydning: bli oppfattet som bedre eller viktigere enn andre;heve seg over
Eksempel
- som forsker rager han høyt