Bokmålsordboka
pære 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en pære | pæren | pærer | pærene |
hunkjønn | ei/en pære | pæra |
Opphav
norrønt pera ‘pæretre’; fra latin pirum ‘pære’Betydning og bruk
- frukt av pæretre
- noe som ligner pære (1, 1)
Eksempel
- hestepære – hestelort;
- lyspære
Faste uttrykk
- høy på pæraoverlegen
- være bløt på pæraåndssvekket, sløv