Bokmålsordboka
purke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en purke | purken | purker | purkene |
| hunkjønn | ei/en purke | purka | ||
Opphav
norrønt purkaBetydning og bruk
- hunn av gris;
- brukt nedsettende om sur og tverr kvinne