Bokmålsordboka
punktere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å punktere | punkterer | punkterte | har punktert | punkter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| punktert + substantiv | punktert + substantiv | den/det punkterte + substantiv | punkterte + substantiv | punkterende |
Betydning og bruk
- sette prikker
Eksempel
- punktere en linje
- stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
Eksempel
- punktere trommehinnen;
- punktere på venstre bakhjul;
- sykkelen punkterte
- brukt som adjektiv:
- et punktert dekk
- i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
Eksempel
- utvisningen punkterte kampen
Faste uttrykk
- punktert notenote med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden