Bokmålsordboka
base 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en base | basen | baser | basene |
Opphav
fra fransk, samme opprinnelse som basis; innført av kjemikeren Rouelle i 1754Betydning og bruk
- kjemisk stoff som kan nøytralisere syrer (1
Eksempel
- en base farger rødt lakmuspapir blått
- mer eller mindre sterk konsentrasjon av base (2, 1)