Bokmålsordboka
puge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å puge | puger | puga | har puga | pug! |
puget | har puget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
puga + substantiv | puga + substantiv | den/det puga + substantiv | puga + substantiv | pugende |
puget + substantiv | puget + substantiv | den/det pugede + substantiv | pugede + substantiv | |
den/det pugete + substantiv | pugete + substantiv |
Opphav
av lavtysk pukenBetydning og bruk
samle eller skrape sammen penger;
være gjerrig
Eksempel
- puge og spare