Bokmålsordboka
publikummer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en publikummer | publikummeren | publikummere | publikummerne |
Betydning og bruk
enkeltperson som er en del av et publikum (2) eller av mengden;
Eksempel
- han har flere ganger vært publikummer på festivalen;
- det var skuffende få publikummere på konserten