Bokmålsordboka
proprium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et proprium | propriet | proprier | propriapropriene |
Opphav
av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1Betydning og bruk
i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
motsatt appellativ (1 og fellesnavn
Eksempel
- Bergen er et proprium