Bokmålsordboka
proppe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å proppe | propper | proppa | har proppa | propp! |
proppet | har proppet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
proppa + substantiv | proppa + substantiv | den/det proppa + substantiv | proppa + substantiv | proppende |
proppet + substantiv | proppet + substantiv | den/det proppede + substantiv | proppede + substantiv | |
den/det proppete + substantiv | proppete + substantiv |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- stappe (full);fylle (helt opp);overfylle
Eksempel
- proppe seg med mat;
- han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
- gjøre tett;stoppe, tette
Eksempel
- proppe et hull