Bokmålsordboka
barre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en barre | barren | barrer | barrene |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk, av middelalderlatin barra ‘stang, tverrtre’; samme opprinnelse som bar (1Betydning og bruk
kort stang eller blokk av støpt, edelt metall
Eksempel
- gull i barrer