Bokmålsordboka
barnløs, barnlaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| barnlaus | barnlaust | barnlause | barnlause |
| barnløs | barnløst | barnløse | barnløse |
Opphav
norrønt barnlaussBetydning og bruk
som ikke har barn
Eksempel
- et barnløst ektepar;
- dø barnløs