Bokmålsordboka
preke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å preke | preker | prekte | har prekt | prek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prekt + substantiv | prekt + substantiv | den/det prekte + substantiv | prekte + substantiv | prekende |
Opphav
norrønt prédika, fra latin praedicare ‘utrope, utsi, forkynne’; av predikeBetydning og bruk
- holde preken (1);forkynne
Eksempel
- presten prekte over søndagens tekst
- formane til;propagandere for;agitere
Eksempel
- preke avholdssak;
- preke noen ørene fulle av noe
- prate, snakke sammen