Bokmålsordboka
preg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et preg | preget | preg | pregapregene |
Opphav
av pregeBetydning og bruk
- framtredende form, utseende, egenart eller karakter
Eksempel
- sette sitt preg på noe
- mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende
Faste uttrykk
- bære preg avvitne om
- talen bar preg av engasjement