Bokmålsordboka
praktisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å praktisere | praktiserer | praktiserte | har praktisert | praktiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| praktisert + substantiv | praktisert + substantiv | den/det praktiserte + substantiv | praktiserte + substantiv | praktiserende |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin; jamfør praktiskBetydning og bruk
- bruke, anvende eller sette ut i livet
Eksempel
- praktisere en regel
- drive yrkesmessig virksomhet
Eksempel
- praktisere som advokat
- brukt som adjektiv:
- praktiserende lege