Bokmålsordboka
praksis
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en praksis | praksisen | praksiser | praksisene |
Opphav
fra gresk av prattein ‘handle, utøve’Betydning og bruk
- utøvelse, anvendelse i livet;motsatt teori (2)
Eksempel
- omsette teorier i praksis
- faglig, yrkesmessig virksomhet
Eksempel
- tannlege Li har gjenopptatt praksis(en);
- advokatpraksis, legepraksis
- skikk og bruk
Eksempel
- ifølge gjeldende praksis