Bokmålsordboka
pragmatiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pragmatiker | pragmatikeren | pragmatikere | pragmatikerne |
Opphav
av gresk pragma ‘virksomhet, gjerning’Betydning og bruk
- person som legger vekt på hva som er praktisk gjennomførlig eller nyttig
- tilhenger av pragmatismen