Bokmålsordboka
akklamasjon
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en akklamasjon | akklamasjonen | akklamasjoner | akklamasjonene |
Uttale
aklamasjoˊnOpphav
av latin acclamatio ‘tilrop’, av acclamare ‘rope til’Betydning og bruk
sterk bifallsytring, særlig ved applaus
Eksempel
- vedta et forslag ved akklamasjon;
- lederen ble gjenvalgt med stående akklamasjon