Bokmålsordboka
plenum
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et plenum | plenumet | plenumplenumer | plenumaplenumene |
Opphav
fra latin ‘full’Betydning og bruk
- fulltallig forsamling
Eksempel
- drøfte saken i plenum
Eksempel
- saken skal behandles i Stortingets plenum