Bokmålsordboka
plantasje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en plantasje | plantasjen | plantasjer | plantasjene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- stor jordeiendom (i tropene) der det blir dyrket kulturplanter
- nyplantet skogområde;