Bokmålsordboka
pist 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pist | pisten | pister | pistene |
Opphav
gjennom fransk piste, av italiensk, av pestare ‘trå, trampe på’Betydning og bruk
rektangulært underlag som fektere står på