Bokmålsordboka
pipe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pipe | piper | peippep | har pepet | pip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pepen + substantivpepet + substantiv | pepet + substantiv | den/det pepne + substantiv | pepne + substantiv | pipende |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latinBetydning og bruk
lage en høy, tynn lyd
Eksempel
- musa piper;
- stormen pep;
- kulene pep rundt ørene
- brukt som adjektiv:
- lage en pipende lyd;
- stemmen er pipende
Faste uttrykk
- pipe ututsette for piping som tegn på misnøye