Bokmålsordboka
pingpong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pingpong | pingpongen | pingponger | pingpongene |
Opphav
fra engelsk, lydordBetydning og bruk
ballspill på bord der en slår små baller med gummikledde treracketer over et lavt nett;