Bokmålsordboka
pilegrim
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pilegrim | pilegrimen | pilegrimer | pilegrimene |
Uttale
pilˋgrimOpphav
norrønt pílagrímr; av latin peregrinus ‘fremmed’Betydning og bruk
person som valfarter til et hellig sted
Eksempel
- pilegrimene vandret mot Nidarosdomen