Bokmålsordboka
pilar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pilar | pilaren | pilarer | pilarene |
Opphav
av latin pila ‘stolpe’Betydning og bruk
frittstående støtte som bærer en overbygning;
søyleformet fundament
- som etterledd i ord som
- brupilar
- grunnpilar