Bokmålsordboka
pil 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en pil | pilen | piler | pilene |
hunkjønn | ei/en pil | pila |
Opphav
norrønt píla; fra latin ‘kastespyd’Betydning og bruk
- tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med bue (1, 3) eller armbrøst
Eksempel
- skyte med pil og bue
- gjenstand eller figur som ligner en pil (1, 1)
Eksempel
- pilen viser kjøreretningen
Faste uttrykk
- bli truffet av amors pilerbli forelsket
- de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
- fare som en pilbevege seg fort;
fyke- hunden farer som en pil bortover veien