Bokmålsordboka
pikett
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pikett | piketten | piketter | pikettene |
Opphav
av fransk piquet ‘(tjorings)påle, (telt)plugg, feltvakt’Betydning og bruk
- vaktstyrke som er klar til hurtig utrykning i politiet, brannvesenet og lignende
Eksempel
- være på pikett
- reserve for vakt eller vaktfartøy i marinen
Eksempel
- stå pikett