Bokmålsordboka
piké, pike 3
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pike | pikeen | pikeer | pikeene |
en piké | |||
pikéen | pikéer | pikéene |
Uttale
pikeˊOpphav
fra fransk , av piquer ‘stikke’Betydning og bruk
riflet, dobbeltvevd bomullstøy