Bokmålsordboka
pietet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pietet | pieteten | pieteter | pietetene |
Opphav
av latin pietas, av pius ‘from’Betydning og bruk
ærbødighet, aktelse, respekt
Eksempel
- han viste pietet mot originalen;
- de har pietet overfor den gamle byggeskikken på stedet