Bokmålsordboka
permutere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å permutere | permuterer | permuterte | har permutert | permuter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| permutert + substantiv | permutert + substantiv | den/det permuterte + substantiv | permuterte + substantiv | permuterende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
ordne eller bytte om på elementene i en gruppe, for eksempel enheter i en rekke