Bokmålsordboka
perkolere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å perkolere | perkolerer | perkolerte | har perkolert | perkoler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
perkolert + substantiv | perkolert + substantiv | den/det perkolerte + substantiv | perkolerte + substantiv | perkolerende |