Bokmålsordboka
peise 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å peise | peiser | peisa | har peisa | peis! |
| peiset | har peiset | |||
| peiste | har peist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| peisa + substantiv | peisa + substantiv | den/det peisa + substantiv | peisa + substantiv | peisende |
| peiset + substantiv | peiset + substantiv | den/det peisede + substantiv | peisede + substantiv | |
| den/det peisete + substantiv | peisete + substantiv | |||
| peist + substantiv | peist + substantiv | den/det peiste + substantiv | peiste + substantiv | |
Betydning og bruk
- slå (med svepe)
- drive hardt
- fare raskt
Eksempel
- lastebilen peiste forbi
- brukt som adverb:
- syklistene kom peisende etter hovedveien
Faste uttrykk
- peise pådrive energisk på med noe