Bokmålsordboka
pauke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pauke | pauken | pauker | paukene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
halvkuleformet slaginstrument der åpningen er dekt med et utspent skinn som kan stemmes
Eksempel
- spille pauke i symfoniorkesteret