Bokmålsordboka
passe 5
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å passe | passer | passa | har passa | pass! |
| passet | har passet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| passa + substantiv | passa + substantiv | den/det passa + substantiv | passa + substantiv | passende |
| passet + substantiv | passet + substantiv | den/det passede + substantiv | passede + substantiv | |
| den/det passete + substantiv | passete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk passen ‘ha rette mål’; jamfør pass (5 og passe (1Betydning og bruk
- være riktig eller egnet;ha rett størrelse;egne seg
Eksempel
- passer det å komme?
- skoene passer ypperlig;
- de passet godt sammen;
- han passet ikke til slikt arbeid;
- beskrivelsen passer ikke på henne;
- forklaringen passer dårlig med vitneutsagnene
- brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
Eksempel
- et passende tidspunkt;
- finne et passende sted
Faste uttrykk
- få så hatten passerfå sterk kritikk
- de fikk så hatten passet av kritikerne
- passe segvære sømmelig
- slik oppførsel passer seg ikke