Bokmålsordboka
overvelde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overvelde | overvelder | overvelda | har overvelda | overveld! |
| overveldet | har overveldet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overvelda + substantiv | overvelda + substantiv | den/det overvelda + substantiv | overvelda + substantiv | overveldende |
| overveldet + substantiv | overveldet + substantiv | den/det overveldede + substantiv | overveldede + substantiv | |
| den/det overveldete + substantiv | overveldete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- inntrykkene overveldet henne;
- bli overveldet av følelser